World Scout Jamboree Lillehammer - NORDJAMB 1975

Leirmerket til Nordjamb'75
Leirmerket til Nordjamb'75

40 år etter World Scout Jamboree på Lillehammer i 1975 var det en markering på åpningsdatoen den 29. juli, samme dato som årets jamboree ble åpnet, men 40 år etter. Den gang, som i år, deltok 2 speidere fra Kragerø sentrum, Terje Jørgensen fra 3.Kragerø speidergruppe og en fra 1.Kragerø speidergruppe. Den gang var det 2 speidergrupper for gutter og en for jenter, Kragerø 1. KFUK-speidere.


Steinar var og besøkte World Jamboree på Lillehammer i 1975 og minnes de store områdene som ble benyttet på Jørstadmoen, og kan fortelle at når han satte seg i bilen for å kjøre hjem på søndagen oppdaget han at det var en underleir han ikke hadde fått besøkt. Jeg husker godt gruppa fra Mexico, de flotte hattene...jeg forsøkte å kjøpe en slik, men ble blankt avvist. Og gruppa fra Marocco som hadde håndknyttede tepper over hele leirplassen. Når jeg var på vei opp til bilen kom en rekke biler fullt fart i leirgata - det var prinsen av Marocco som var på besøk.

Grunnen til at jeg var der var en konferanse om radiospeiding som ble holdt. Jeg var invitert til å være med, og foredragsholder var Les Mitchell, han som startet Jamboree On The Air (JOTA). Oppholdet mitt resulterte også i overnatting på Jamboreen, så jeg kan vel si at jeg var på World Scout Jamboree i 1975.

MARKERING AV 40 ÅR SIDEN NORDJAMB 1975

Ole Nauf            Bjørn Svensen             Tore Vea

- Deltagerne på dagens verdensspeiderjamboree i Japan bør sende noen gode tanker til Lillehammer, sa tidligere leirkomite-medlem Bjørn Svensen, i sin hilsen ved minnesteinen for Nordjamb'75 ved 40-årsjubileet 29. juli 2015.

Han fortalte at fremtiden for jamboreene var meget usikker i tiden før Nordjamb'75. Det forelå et forslag om å slutte med å arrangere jamboreer.

Blomstene som ble lagt ned ved minnesteinen hadde et kort med teksten:
***Med disse blomstene vil vi ære og hilse alle som arrangerte og deltok i Nordjamb’75 – Den 14. verdensspeiderjamboreen – som ble arrangert på Jørstadmoen, Lillehammer, 29. juli – 7. august 1975. Beste speiderhilsen Ole Nauf Bjørn Svensen Tore Vea

Bjørn Svensens hilsen ved minnsteinen for Nordjamb’75 på Jørstadmoen  29. juli 2015

Kjære speidervenner,

Velkommen til markeringen av at det i dag er 40 år siden Nordjamb’75 – den 14. verdensspeiderjamboreen – ble åpnet her på Jørstadmoen på Lillehammer.

Mens vi er samlet her i dag åpner den 23. verdensspeiderjamboreen i Yamaguchi i Japan. 37 000 speidere fra 144 land møtes der. Av disse kommer vel 800 speidere fra Norge.

Japan er viktig i jamboreehistorien. På verdenskonferansen i Japan i 1971 var det mange som talte for at man burde slutte å arrangere jamboreer. Utviklingen fra den første jamboreen i London i 1920 hadde gått i gal retning, mente mange. For mye show og selskapelighet, for lite speiding. Tyskland varslet at du ville komme med et forslag om slutte med å arrangere jamboreer. Som et siste forsøk gikk jamboreeoppdraget til de fem nordiske landene i fellesskap – men klart oppdrag om å styre jamboreen til bake til speidingen og dens grunnverdier.

Det var startskuddet for et djervt, eventyrlig og klokt arrangement. Norge kunne vise til suksessen med Norsk Speidergutt-Forbunds landsleir nettopp her på Jørstadmoen i 1968 – 8 000 deltagere. I skarp strid med mange andre steder i Norden, ble det vedtatt at leiren skulle arrangeres på Lillehammer. Det førte også til at hovedtyngden av forberedelsene for leiren ble lagt til Norge.

Jeg var en av to nordmenn i den seks mann store, nordiske leirkomiteen. Som ung mann var det et crash-kurs å klare å få til likelydende avtale med 40 bønder om leie av grunnen her på Jørstadmoen. Avtalen omfattet blant annet bestemmelser om hva de kunne dyrke her i sommeren 1974, slik at leirplassen skulle være i best mulig stand året etter.

Vi bestemte oss for at dette skulle være en internasjonal leir. De fem nordiske landene kunne maksimalt delta med 20 prosent av leirdeltagerne – til sammen 3 000 speidere. Vi skulle ikke dominere leiren. Jeg er sikker på at vi kunne hatt flere ganger 3 000 nordiske deltagere. Men er også sikker på at vår beslutning var klok. De store jamboreelandene som England og USA protesterte på vår beslutning om at ingen land skulle kunne delta med mer en ti prosent av leirdeltagerne. Men aksepterte til slutt.

Jamboreene har lett for å bli et “gammelmanns”-regime. Dels fordi det følger mye ære med å få sentrale verv i et slikt arrangement, dels fordi kompleksiteten i arrangementet gjør at man trenger de mest erfarne folkene i nøkkelstillinger. For at ungdommen skulle sikres innflytelse og deres ideer skulle tas vare på, ble det arrangert en ukes “ideseminar” for 150 rangere og rovere fra hele Norden her på Jorekstad sommeren 1973.

Flere av de grunnleggende prinsippene for jamboreen ble besluttet etter impulser fra denne samlingen:
* leirens motto: Five fingers, One hand
* en internordisk arbeids- og serviceleir med 2 500-3 000 rangere og rovere fra hele Norden skulle etableres og være sentral blant annet i gjennomføringen av programmet på leiren
- alle i staben – inkludert arbeids- og serviceleiren – skulle ha samme uniform. Herfra de oransje anorakkene og t-skjortene
- de nordiske speiderprinsnippene om friluftsliv og egenaktivitet/læring skulle gjennomsyre leiren
- de store lands kontingenter skulle splittes opp i forskjellige underleire. Dersom et land var representert med mer enn 40 deltagere, skulle de plasseres i forskjellige underleire. Alle kontingtledelsene skulle samles i en egen leir.
- vi skulle gjennomføre en haik, med internasjonalt sammensatte patruljer bestående av seks-åtte gutter fra forskjellige land – og ingen voksne ledere.

Jamboreen ble organisert i ti underleire, men geografiske navn fra Norden. Norge stor for ledelse av underleirene Dovre og Nordkapp.

Vannstanden i Lågen var høy før jamborestart. Vi hadde nødplaner for å kunne flytte underleir Jurmo, som lå på en av øyene i Lågen. Men slapp det.

Leiren opplevde historisk varmt og godt vær. En liten regnbyge i løpet av ti dager. Og vannet i Lågen var så varmt at bading, padling og seiling var populære aktiviteter.

Sikkerheten ved slike arrangementer har alltid vært et vanskelig spørsmål. Langt mer i dag enn i 1975. Men i 1973 hadde israelske agenter – nettopp på Lillehammer - likvidert en person som de mente var arabisk terrorist. Under jamboreen var det mange sikkerhetstiltak, men de var godt gjemt for de vanlige leirdeltagerne.

Leiren ble besøkt av en rekke statsoverhoder og andre prominenser. Blant annet speidervennene Kong Olav fra Norge og kong Carl Gustav fra Sverige. Selv var jeg vert for statsminister Trygve Bratteli under hans besøk. Han var imponert over at så mye ungdom fra hele verden kunne møtes på denne måten. Og syntes dette var en fin utvikling. Bratteli fortalte at da hans mor var på alder med de som nå deltok på jamboreen, hadde hun engang ikke vært utenfor fødeøya Nøtterøy…..

Ideen til å bruke hånden fra mottoet “Five Fingers – One Hand” som en sentral figur i åpningsarrangementet kom da leirkomiteen besøkte de danske speidernes landsleir noen år før jamboreen. Der arrangerte de på danske strender verdens lengste leirbål. Først testet ledelsen for Nordjamb ut en løsning hvor speiderne skulle lage et ytre riss av hånden. Men med 15 000 speidere ble hånden altfor stor. Bildet viser en hånd som består av 15 000 gutter. De ble gjengitt i medier over hele verden - blant annet i Time Magazine.

Ideen om å arrangere en tradisjonell norsk haik i fjellet ble møtt både med entusiasme og motstand i deltagerlandene. Men til slutt ble det til at alle speiderne fikk tilbud å delta i haik, organisert i patruljer av syv-åtte gutter – og uten voksne ledere. En stor suksess – og ingen skader.

Jamboreen på Lillehammer representerte informasjonsteknologiens inntreden i slike arrangementer. IBM drev leirens datasystem, som var basert på hullkort….

Alle oversjøiske deltagerne i jamboreen fikk tilbud om å bo en uke i en nordisk familie før eller etter jamboreen. Home Hospitality het det programmet, som bragte speiderne tett på nordisk kultur og verdier.

Nordjamb’75 var en oppvisning i frivillig samarbeid over nordiske grenser. Vi hadde bare to heltidsansatte, resten av frivillige.

Mange av nøkkelpersonene bak Nordjamb’75 er borte nå. Den svenske advokaten Sven Harald Bauer, som ledet hovedkomiteen, døde for noen år siden. Det gjorde også leirkomiteens formann Rolf W. Erichsen og generalsekretæren Odd Hopp. De to norske underleirsjefene, gartneren Egil Reier fra Aremark og journalisten Fredrik Schjander fra Bærum er også borte.
Men både Harald Aarbogh - kontingentleder for den norske kontingenten på Nordjamb'75 og Kjell Melhus, speidersjef og leder for NHQ-leiren hvor kontingentledelsene fra hele verden lå, sender sine beste hilsener til arrangementet på Lillehammer 29. juli - og til alle som var med og arrangerte eller deltok i Nordjamb'75

***

Hvordan blir Nordjamb’75 sett på i etterhånd?

Leiren har gått inn som en stor suksess i nordisk speiderhistorie. Norges Speiderforbund har sendt oss denne hilsenen:

- I disse dager opplever 855 norske speidere hva det vil si å være en del av en verdensomspennende ungdomsbevegelse i forbindelse med World Scout Jamboree 2015 i Yamaguchi i Japan. En opplevelse som gir glød, og som tenner en ild for engasjement i bevegelsen i mange år fremover.

Samme ild ble tent hos de mange som deltok på World Scout Jamboree 1975, Nordjamb ’75, på Lillehammer i Norge, både som deltakere og som stab. Når tidligere deltakere og stab beslutter å møtes for å markere 40-årsjubileet for åpningen av jamboreen i 1975, vitner det om et brennende og livslangt engasjement.

Vi sender en hilsen og en takk til deltakere og stab på Nordjamb ‘75, og ønsker dem en god feiring onsdag den 29. juli 2015, samme dag som World Scout Jamboree 2015 offisielt åpnes.

Med speiderhilsen
Jens Morsø, Generalsekretær, Norges speiderforbund

***

I den offisielle engelske speiderhistorien heter det:
* This Jamboree was a fine example of international co-operation on the part of the five Nordic countries responsible for its organisation. The happy relationships that developed were in large measures due to the warm hospitality given to almost every visiting Scout in the homes of the hosts. As well as traditional pursuits such as hiking, orienteering and camping, this Jamboree included in the programme several activities involving modern technology.

Og tyskernes forslag om å slutte å arrangere jamboreer? Det trakk de på verdenskonferansen etter Nordjamb’75.

Jeg våger å påstå at:- Deltagerne på dagens verdensspeiderjamboree i Japan bør sende noen gode tanker til Lillehammer!

Våre gode tanker viser vi blant annet med blomsterbuketten som Tore Vea nå legger ned ved jamboreens minnesmerke her midt i jamboree-området fra 1975. På kortet heter det:

Med disse blomstene vil vi ære og hilse alle som arrangerte og deltok i Nordjamb’75 – Den 14. verdensspeiderjamboreen – som ble arrangert på Jørstadmoen, Lillehammer, 29. juli – 7. august 1975.

Beste speiderhilsen
Ole Nauf Bjørn Svensen Tore Vea

***

Den norske kontingentledelse på verdensspeiderjamboreen i Japan hilser:

Kjære jamboreevenner!

Nå er den 23. jamboreen åpnet. Av 34 000 speidere er 854 norske. 104 IST-ere, 18 tropper og 30 i kontingentstab.

Kirara-hama gir gode rammer for deltakerne. Varmen og høy luftfuktighet preger leirlivet. Soveposen ligger fortsatt pent sammenpakket og leirbålskappe har ingen med. Ser du noen med lange bukser eller langermet jakke er de helt sikkert solbrent

Jamboree er en speideropplevelse for livet. Ulikhetene er mange. Nå er klokken 08.15 her. Det er rundt 30 grader. En tropp passerte akkurat joggende. Den troppen var ikke fra Norge!

Ulikhetene er mange men speiderfellesskapet binder oss sammen. Jamboreelivet har startet. Troppene koser seg med naboer fra hele verden.

Vi i kontingentledelsen er privilegerte. Vi får lov til å legge til rette for en unik jamboreeopplevelse for så mange. Vi har med oss neste generasjon ledere i norsk speiding. Her er det mange flotte arvtakere!

Speiderhilsen

Hans Eide og Karen Marie Engeseth

kontingentledelsen